Historien

Helt siden Sven Kornelius Gylseth kjøpte øya Sakrisøy i 1889, har vi gjort vårt beste for å opprettholde familiens stolte tradisjoner og håndverk.

Helt siden bosetningen har Sakrisøy vært et levende lite samfunn – og et ekstra spesielt handelssted i tiden før broen kom i 1981.
I tillegg til produksjon og handel med sjømat, var det andre operasjoner som strakte seg fra et bakeri, en smed, hele veien til en låve og lagring for kull og koks som fulgte med godstransportør og ble videresolgt. Alt som kunne gjøre øya mer selvforsynt og skape handel, ble viktig for utviklingen av Sakrisøy.

For eksempel, under krigen, på en tid med mangel på mat, ble det inngått en kontrakt med militæret om salting av kjøtt og sying av kjøttruller som skulle leveres til hæren høsten gjennom. En produksjon utelukket ikke den andre, og handel og innovasjon ble pådriver gjennom alle generasjoner. Markedet har fra langt tilbake i tid vært geografisk lang unna lille Sakrisøy. Torskehoder ble tørket og sendt til det Nigerianske markedet og tørrfisk til Italia.

"Øy"

«Øy» er et ord som du ofte vil se når du besøker Lofoten, og så ofte på slutten av navnet på de mange små samfunnene du besøker. Den første delen av stedsnavnene refererer til grunnleggeren av stedet. Sakrisøy er ikke noe unntak for dette.

I gamle kirkeregistre ble øya referert til som «Zachariasøen» og i begynnelsen av 1800-tallet, Zachrisøen. I gamle dåpsattester fra 1867 og 1870 vises imidlertid versjonene Sakkariasø og Zakariasø, og i 1883 vises navnet Zakrisø i konfirmasjonsattest. Og som om det ikke var nok, stavet 1875-folketellingen øyets navn Zacariasø, uten H. samme sted, mange navn.

Familien

Sven Kornelius Gylseth kjøpte øya Sakrisøy i 1889 og bygde herregården der. Han var opprinnelig rektor i Steigen på fastlandet, men var også en offentlig verge og tilsynsfører for de fattige. På Sakrisøy drev han landhandelen, som var en stor butikk på den tiden, men hans hovedyrke var fiskehandler. Sven Kornelius hadde fire barn.

Generasjonene

1) Sven Kornelius Gylseth
2) Johannes Gylseth
3) Svenn Gylseth
4) Tor Erik Gylseth, amongst others
5) Carl Fredrik Gylseth amongst others
6) Johanne Cornelia amongst others

M/S «Pøyken»

Vi ønsket å løfte M/S Pøyken på land for å vise alle besøkende en viktig del av historien om hvordan fiskere bodde i Lofoten. På en båt som M/S Pøyken kunne det jobbe opptil 6 personer samtidig.

M/S «Pøyken» ble bygget på Hemnesberget i 1928 for Gunnar Bendiksen, som kjøpte motoren samtidig, en 7 hk Wichmann for 3000 kroner. Gylseth-familien har renovert dette ærverdige fartøyet og kjøpt en identisk motor fra en museum i Bergen.

Du kan nå se båten rett ved siden av Olstind hytta.

Nothjell

Nothjellen ble opprinnelig satt opp på 1950-tallet, på den tiden da det var utstrakt notfiske i Lofoten. Den ble brukt for å tørke og bøte på nøtene. Dagens nothjell er arkitekt-tegnet og basert på originalen. Den brukes nå i produksjonen av sårbare produkter som boknafisk, tørrfisksnacks og klippfisk. Nothjellen tas altså i praktisk bruk, samtidig som den framstår som et kulturminne.

Olstinden

Når vi skuer innover Reinefjorden fra Sakrisøya, ruver det ikoniske fjellet Olstinden i forgrunnen. Gneissen som fjellet består av, er rundt 2,8 milliarder år gammel, og som motiv er nok denne tinden avfotografert omtrent like mange ganger! Bergartene her er blant de eldste i Nord-Europa og det er isen og de tøffe klimatiske forholdene som har sørget for fjellenes spektakulære og forrevne formasjoner.

Sakrisøya ligger for øvrig foran et storslått bakteppe som består av fjellrekken Reinebringen, Kista, Veinestinden, Hammarskaftet og Navern – et fjellparti som rammer inn øya på en spektalulær måte, og som også er tatt bilde av utallige ganger på grunn av motivets rå kraft og majestetiske skjønnhet.